Takk for meg

KJære blogg. Jeg vet jeg har ligget litt etter, og at det ble et realt skippertak nå på slutten. Men jeg kom ivertfall i mål til sist. Jeg har lært mye både om faget og meg selv. Blandt annet at jeg ikke må utsette ting og tenke jeg har god tid, for det blir en farlig felle som tærer på motivasjonen når ting hoper seg opp. Av fagrelaterte ting har jeg lært mer om å formulere meg, noe jeg har slitt med tidligere. Det å kommunisere meninger uten å bli missforstått, og det å formidle ting med et enkelt språk. Jeg tror “enkel” er det ordet som beskriver min blogg best. Jeg har valgt en enkel design, fordi jeg ikke ønsker forstyrrende elementer.

Jeg har også lært om forskjeller mellom avis nyheter og web nyheter, som også var en del av portprøven. På web synes jeg ting skal være lett og forstå og ikke ta så mye tid som avis mediet, med mindre man ønsker det selv da. (Brukertilpasset innhold).

Jeg føler ikke helt jeg har nådd målene mine, jeg er skuffet over meg selv over at jeg har ligget etter hele tiden med bloggen, og det er noe jeg virkelig skal skjerpe meg på i neste semester. Men det viktigste var vel at jeg kom i mål til slutt. Nå gjenstår bare et par kommentarer til, så er vi i boks.

Multimedial presentasjon

Det viktigste når man skal lage en presentasjon som inneholder forskjellige medier, som bilder, tekst, lyd og video/animasjoner er at den faktisk er relevant, synes jeg. Noen presentasjoner jeg har sett virker som at de er laget bare for å lage noe kreativt, uten at den egentlig gjør en mer effektiv jobb enn tekst utgaven.

Presentasjonen fra Bergens Tidenes nettavis er et godt eksempel på en fungerende presentasjon, som også har en normal tekst reportasje under presentasjonen. Her får vi relevant data, kort og enkelt på første side. Intervjuer med mulighet for å spille av lyd, og laste ned hele invervjuer. Vi får også en simulerings animasjon av selve ulykken, med informasjon om hva som hendte etterpå.

Det å nevne eksempler på andre presentasjoner jeg har sett er vanskelig, da nettavisene nesten aldri tar seg tid til å lage en multimedia presentasjon, og velger å fokusere på bare normale artikkler med eventuelt en “embedded” videosnutt om man er heldig. Etter å ha lett rundt etter et godt eksempel, har jeg faktisk ikke funnet en eneste multimedie presentasjon på noen av de nettsidene jeg besøker til vanlig.

Hadde jeg selv blitt bedt om å lage en presentasjon, ville mine kritterier vert at:
-Ingenting skal med med mindre det må med (få bort det som ikke er relevant)
-fokus på innhold i større grad enn fine animasjoner og mouse-overs
-tilpassning av stoffet (les mer, lenke videre, filmer, lyd der nødvendig)

Men det viktigste for meg er nok som sagt at det må være hensiktsmessig å lage en slik presentasjon, slik at det blir mer effektivt enn en vanlig reportasje. Dersom man bare diller med animasjoner uten at de faktisk har en oppgave eller formidlings eller pedagogisk funksjon synes jeg man like godt kan la være. Det viktigste er trossalt å nå ut til leserne, og multimedier skal gjøre nettop dette ved at man kan lese nyeheter på mange måter, gjennom lyd, tekst, bilder og video, og gjerne også i mer enn en versjon. Dette var presentasjonen fra BT et godt eksempel på.

Konvergens i mediene

Artikkelen ”Convergens Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites” fikk meg til å tenke litt på hvor mange avgjørelser som faktisk ligger bak samtlige nettsted jeg besøker på ukentlig basis. Det er litt rart å tenke på at mediehuset har investert millioner i planlegging for at nettsiden skal brukes slik kundene ønsker. Med video, lyd og tekst (Multimedialitet), dessuten setter leserne ofte krav til interaktivitet og kommunikasjon mellom lesere og evt journalisten.

Noen gode poeng i artikkelen er at når man har YouTube lignende tilbud på nett avisen, stilles det ikke krav til at de skal presenteres i god kvalitet, for ikke snakke om HD, slik det gjøres i TV mediet. Det betyr at journalisten/teamet kan lage reportasjer med relativt enkelt utstyr, og brukere kan sende inn videoer der det skjer som er filmet med mobiltelefon.

Et annet godt poeng er at teksten er fremdeles det viktige, og det er jeg forsåvidt enig i, men bedre tilpassning av teksten er nødvendig. Det må være lett å få oversikten over hva som er relevant og ikke fullt så relevant, det skal ikke være nødvendig å lese til siste linje for å finne ut hva som hendte.

Konvergens på fvn.no

Selv om fvn.no har fvn TV og produserer litt video materiale, benyttes det i svært få artikler. Artikkelen på bildet har fotografier, tekst, kommentar felt, lenker til relevante nyheter, men bare to medier, så det er neppe særlig multimedialt i fædrelandsvennens mediehus. Som også er nevnt i artikkelen, er det et problem for lokale aviser at de ikke har resurser til å produsere rikelig med lydspor og videomateriale for mindre saker, noe som ser ut til å også være tilfellet for kristiansands avisen.

I dagens forside på fvn.no fant jeg kun en artikkel som inneholdt egenprodusert materiale. En annen artikkel inneholdt et klipp fra en spillefilm. Dagens mest multimediale artikkel på fvn.no: http://www.fvn.no/lokalt/article758860.ece

Sosiale medier i skolen

(Beklager at dette innlegget kommer etter det forrige, altså i feil orden etter uker.)

Kristin Halvorsen er på jakt etter nye metoder for å redusere fraværet i skolen og metoder for å øke interessen blandt elevene. Hun synes undervisningen og lærerene må ta hensyn til hva elevene er optatt av for at skolen skal appelere mer til elevene, både for å få ned fraværet og for at flere skal fullføre videregående skole.

Personlig synes jeg sosiale medier i skolen er noe vi har brukt i lang tid, ivertfall når jeg fikk på videregående, så brukte vi sosiale medier ofte på laptopen mens vi hadde praktiske fag. På ungdomsskolen derimot gjorde vi ikke det. Basert på min erfaring fra videregående, gjorde sosiale medier at det ble vanskelig å konsentrere seg om arbeidet, for det å snakke med vårflørten eller kjekkasen/den søte jenta i paralellklassen ble mer intressangt enn selve skolearbeidet.

Jeg ville heller sagt at det burde forbeholdes friminuttet. Blogging derimot, synes jeg kan være en fin ting ved siden av stiler. Men jeg tror ikke kjedsomhet i skolen er den største årsaken til det mest seriøse fraværet. Det er mobbingen og elevenes mangel for respekt for hverandre. Det er ofte ikke de som er dårlige på skolen som har mest fravær, men de som ikke blir sosialt akseptert i klassens miljø. Har man ingen venner som venter på skolen eller skoleveien, så har man ingen motivasjon til å dra på skolen, og om man blir mobbet i tilegg hjelper ikke det stort.

Jeg synes lærerene må bli flinkere allerede fra barneskolen av til å ta tak i mobbing og sørge for at elevene lærer sosialkulturen. Kansje burde man ha et fag om sosiale relasjoner istedefor sosiale medier?

Blogg kommentarer på VG nett

Det beste eksempelet her i Norge jeg kan komme på når det gjelder sammensmelting mellom bloggere og journalister er faktisk VG nett. Her kan man linke blogg innlegg til nyhets artikkelen istedefor å bare skrive en kort kommentar som på enkelte andre nettaviser. Bloggene er av veldig variende kvalitet, noen ganger kan de være veldig saklige og journalistisk korrekte, mens andre ganger er det bare synsing. Slik vil det alltid være når hvem som helst kan skrive, da ikke alle mennesker er retorikere eller skribenter. På en annen side er det godt at deres stemme kan bli hørt likevell. Selv om man leser en artikkel som ikke er veldig saklig, føler man likevell at man får hørt hva individet hadde på hjertet, om ikke mer. Men jeg tror det er lurt å alltid ha journalister der likevell, slik at man kan f.eks. lese artikkelen i nettavisen først, og deretter lese bloggen. Da får man litt flere input, og man kan selv se hvilken artikkel som er mest objektiv.

Jeg vil igjen peke ut bloggens subjektivitet som noe positivt, etter å ha lest feks en professjonel anmeldelse, eller en artikkel om noe, kan det være hjelpsomt å lese en vanlig bruker eller offer sin versjon av hendelsen. Om den er objektiv og journalistisk korrekt er da ikke så nøye, siden man har forhåpentligvis allerede lest en journalistisk korrekt versjon av saken. Det kan av og til være vanskelig for en journalist som bare har observert en hendelse, feks en krig eller en katastrofe å gi en personlig skildring. Da kan man lese en observerende og objektiv sak fra journalisten, og evt. flere personlige blogger fra offre.

Et annet viktig moment er at bloggere ofte bruker det journalistiske forhåndsarbeidet som kilde til sitt blogg innlegg, og uten dette ville ikke bloggeren ha nok informasjon til å skrive om emnet.

Eksempel fra VG nett

Interaktivitet

Når jeg leser artikkelen til Quiring er at mange glemmer noen punkter som for meg, virker essensielt når vi prater om interaktivitet. For eksempel, det at vi er tilkoblet internett eller kan lese informasjon er ikke hva jeg forbinder med interaktivitet. Det jeg forbinder med interaktivitet er at jeg kan påvirke innholdet, at istedefor å bare være en mottakker kan jeg motta informasjonen og forandre den også. For eksempel er for meg ikke en nettavis som ikke godtar kommentarer og slik, interaktiv, for jeg kan på ingen måte påvirke nettstedet.

En annen ting jeg merker meg er at de fleste av personene som ble med i undersøkelsen forbinder interaktivitet med sosiale medier. Men kan ikke fagtekster også være interaktiv? Man kan vel tenke seg at wiki sider er ganske interaktive, siden brukeren kan i stor grad påvirke dens innhold.
I sin helhet synes jeg undersøkelsen har en stor grad av usikkerhet grunnet at den er basert på forskning og undersøkelser av så få mennesker fra bare en by i Tyskland, det er noe som artikkelen også understreker. Jeg skulle gjerne sett undersøkelsen utført på nytt med flere deltakere fra flere land dersom mulig.

På en annen side, å lese om undersøkelsen gjorde hvertfall at jeg selv gjorde meg noen tanker rundt interaktivitet, ett ord jeg egentlig aldri har tenkt over hva betyr. Men om nevnt ovenfor, det å være interaktiv, vil for meg si at man påvirker mediumet, derfor er det ikke nødvendigvis interaktivt å bare surfe på nett, dersom du ikke har mulighet til å gi feedback eller påvirke mediumet. De fleste nettaviser i dag har ingen interaktivitet pga manglende støtte for kommentering eller valg av hvordan du vil lese nyheten.

bloggpuls prosjektblogg

Som man ser av å lese om bloggpuls’ blogg, ser man at den er enda i utviklingsfasen og lanseres på ordentlig senere i denne måneden.

bloggpuls:
I begynnelsen av februar vil denne siden se annerledes ut. Da lanseres det virkelige Bloggpuls, et omfattende magasin for og om blogg og sosiale medier. Dette er så langt bare prosjektbloggen til Bloggpuls. Her vil vi forklare konseptet, ta innspill, og dele erfaringer på veien mot lansering.

Bloggen har ganske mange forskjellige forteller teknikker siden den har flere skribenter. Oppgaven til bloggpuls er å skrive om andre blogger og sosiale medier. Det at flere mennesker skriver på bloggen til alle tider gjør at man får flere vinklinger noe som er positivt. Designet på siden er veldig stilrent og enkelt, med bilder og tekst. Bloggen virker personlig siden det er en del variasjon fra skribent til skribent på bloggen, man kan nesten se på innlegget hvem som har skrevet det, siden bloggen er såpass preget. Noen innlegg er på nynorsk.

Vi blir også godt kjent med flere av bloggerene, de blir introdusert med navn og alder og bosted, som er med på å bidra til det personlige preget som mange blogger har, og som ikke minst sosiale medier har. Ved å introdusere seg og å skrive litt mer subjektivt styrker skribentene sitt etos ved å legge litt sjel i innleggene sine. Alle oppgavene og probleme rundt den kommende lanseringen av bloggpuls beskrives og det gjør at bloggen virker litt amatørmessig men samtidig troverdig, siden den er ikke over proffesjonell slik mange akademiske og journalistisk korrekte blogger er.

Språket er enkelt og hverdagslig, det er ikke spesiellt akademisk og objektivt som nevnt tidligere, som ikke nødvendigvis er negativt retorisk sett, da bloggens subjektivitet ofte er med på å bidra til troverdigheten. Kansje folk som er litt konsumer bevisste idag setter mer pris på ydmyke aktører som kan være seg selv istedefor å vise et proffesjonellt stein-ansikt.

Den ønskede effekten er litt vanskelig å se for seg før bloggen er lansert som den skal være, men jeg ser for meg at bloggens subjektivitet vil måtte avta etter hvert dersom bloggen ønsker å virke overbevisende og argumenterende for andre blogger og sosiale medier som sådann.